I det reformerte norske pensjonssystemet sparer vi opp vår egen pensjon, og slakter én sparegris fra folketrygden, én fra tjenestepensjonene og én fra AFP når vi går av. Men er det de samme som får lubne sparegriser i alle de tre systemene?

Vi har i det siste hatt mange diskusjoner om diskriminering, fordommer og privilegier. De fordommene man kan møte som et eldre menneske snakker vi likevel lite om. En kjent amerikansk sosiolog setter denne blindsonen i debatten på dagsorden i en tankevekkende artikkel.

Vi som er i arbeidslivet nå kommer kanskje til å tilbringe 20 eller 30 år av livene våre som alderspensjonister. Hva skal vi bruke all den tida til? En ny artikkel ser på hva godt voksne arbeidstakere i Norge tenker om dette.

Eldre arbeidstakere i Norge får mer alderspensjon senere i livet hvis de venter til de er mer enn 62 år med å begynne å ta ut pensjonen. Hvorfor starter likevel så mange uttaket så tidlig de kan?

Kvinner har mindre egeninteresse av et pensjonssystem som belønner lønnsarbeid og høy inntekt, siden de jobber mer deltid og tjener mindre enn menn. Har kampen mellom kjønnene nådd pensjonssystemet?

Eldre arbeidstakere har ulikt syn på det å skulle pensjonere seg. Her er tre hovedtilnærminger: Hopperne, de diskuterende og unnvikerne. 

Det er mulig å redusere fattigdom blant minstepensjonister uten at det går ut over sliternes mulighet til å gå av tidlig med pensjon, men helt enkelt er det ikke.

De nye reglene for (under)regulering av løpende pensjon skaper utfordringer for andre deler av pensjonssystemet. Hvordan kan de løses best?