Går sammen om pensjonsforskning

Alle nordmenn påvirkes av pensjonsreformen, der folketrygden, AFP og tjenestepensjoner er lagt om. Særlig gjelder det dem som er født etter 1963, og dermed omfattes fullt ut av det nye folketrygdsystemet. For disse gjelder nye regler når det gjelder opptjening, uttak og utbetaling av pensjon.

Det nye forskningsprosjektet PensjonsLAB er etablert av Arbeids- og sosialdepartementet. PensjonsLAB samler de ledende miljøene for forskning om pensjon og pensjoneringsatferd i Norge for å øke kunnskapen om alderspensjon og yrkesaktivitet. Reformen av folketrygden står sentralt som forskningstema, men forskerne skal også se på endringer i andre pensjons- og trygdeordninger i kjølvannet av reformen.

– Pensjonsreformen er et av de politiske vedtakene fra de siste tiårene med størst konkret betydning for folks hverdag og økonomi. Vi ønsker å undersøke hvordan det nye systemet fungerer, og hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasser seg de nye reglene, sier Anne Skevik Grødem, som er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Hun leder prosjektet sammen med Jon M. Hippe fra Fafo.

Bredt utgangspunkt

I tillegg til Fafo og ISF, er Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå partnere i PensjonsLAB-prosjektet. Alle institusjonene har allerede gjennomført forskningsprosjekter som tar for seg pensjonsreformen. Dette er imidlertid første gang de går sammen i et felles prosjekt med denne tematikken.

– Det er veldig spennende at vi nå skal samle de fremste forskningsmiljøene på feltet i ett prosjekt. Til sammen har vi tilgang til mye grunnlagsdata som vi kan gå sammen om å analysere, forteller Hippe.

Forkortelsen LAB i PensjonsLAB står for «legitimitet, atferd og bærekraft». Forskerne tar altså et bredt utgangspunkt i sine analyser av pensjonsfeltet. De skal også ha jevnlig kontakt med oppdragsgiveren Arbeids- og sosialdepartementet underveis i arbeidet.

– Det er ekstra interessant at man legger opp til god kontakt mellom oss forskere, forvaltningen og politikerne som skal lage og forvalte reglene for pensjonssystemet. Dette kan komme begge parter til gode, tror Grødem.

«Work in progress»

Forskningen i PensjonsLAB er organisert i fem temaområder:

• Modulen Systemtrekk og systemendringer skal studere helheten i det nye pensjonssystemet og sammenligne ulike elementer med tilsvarende ordninger i andre land.
• Modulen Tilpasninger på arbeidstakersiden skal se på hvordan arbeidstakerne tilpasser seg de nye reglene. Blant temaene som skal undersøkes er hvor vanlig det er for seniorer å skifte jobb, hvor vanlig det er å kombinere deltidsarbeid og pensjon og hvordan forholdet er mellom offentlig pensjon og privat sparing.
• Modulen Tilpasninger på arbeidsgiversiden tar for seg arbeidsgivernes tilpasninger, som tilrettelegging for å holde seniorer i arbeid lengre og betydningen av aldersgrenser for stillingsvern.
• Modulen Fordelingsvirkninger og insentiver skal kartlegge fordelingseffektene i pensjonssystemet når man ser på både folketrygd- og tjenestepensjon.
• Modulen Holdninger og oppslutning skal kartlegge hva befolkningen vet om det nye pensjonssystemet og hva de mener om prinsippene det baserer seg på.

Prosjektet har i første omgang finansiering for fire år, med mulighet for forlengelse.

– Pensjonsreformen er fortsatt «work in progress», også som forskningsfelt. Det er sju år til vi får de første pensjonistene som fullt ut omfattes av det nye regelverket, så her er det behov for forskning i mange år fremover, fastslår Jon M. Hippe.