Omsorgsopptjening i pensjonssystemet – hva synes befolkningen?

Opptjening av pensjonsrettigheter for å være hjemme med barn demper kjønnsforskjellene i pensjonsutbetaling, men kan også svekke insentivene til full jobb i småbarnsfasen. Hva mener folk om denne ordningen?

Hva er egentlig likestilling mellom kvinner og menn? Er det å legge til rette for at kvinner og menn skal ha samme muligheter til å gjøre de samme tingene for samme belønning, eller er det å se og belønne kvinner for det arbeidet de tradisjonelt har brukt mye tid på? Spørsmålet har splittet kvinnebevegelsen gjennom mer enn 100 år og gir også gjenklang i noen viktige diskusjoner i dag. Det er likevel få som tenker over at denne diskusjonen har betydning for alderspensjonen. I det norske pensjonssystemet er det et hovedprinsipp at det skal være en klar sammenheng mellom yrkesinntekt gjennom livet og opptjening av pensjon. Det er få muligheter til å tjene opp pensjonsrettigheter gjennom andre ting enn arbeid, men ett unntak finnes: man får opptjening for omsorgsarbeid.

Mange har vært bekymret for at den sterke koblingen mellom yrkesinntekt og pensjon skulle slå uheldig ut for kvinner, ettersom de typisk har flere yrkesavbrudd, mer deltidsarbeid og lavere timelønn enn menn. Ordningen med opptjening for omsorgsarbeid ble dermed styrket i det nye pensjonssystemet, som ble innført i 2011. Ordningen innebærer at en av foreldrene med barn under skolealder (oftest mor) kan være hjemme eller jobbe deltid mens barna er små, og likevel tjene opp pensjonsrettigheter som om vedkommende hadde jobbet fulltid i en jobb med forholdsvis lav lønn. Beregninger viser at ordningen bidrar betydelig til å dempe kjønnsforskjellene i pensjonsutbetalinger. Slik sett kan den sies å være «kvinnevennlig». Samtidig svekker ordningen insentivene til å ha full jobb i småbarnsfasen, noe som kan være uheldig for kvinners framtidig karriere og pensjonsopptjening. Den innebærer dessuten en økonomisk subsidiering av par med en tradisjonell fordeling av yrkes- og familiearbeidet. Likestilte par har liten glede av ordningen.

Synes folk flest at dette er greit? PensjonsLAB hyret Kantar til å gjøre en undersøkelse høsten 2019, som blant annet inneholdt to spørsmål som kan bidra til å belyse folks holdninger til pensjonsopptjening for omsorgsarbeid. Deltakerne (30-61 år) ble bedt om å oppgi hvor enige eller uenige de var i følgende påstander:

• Pensjonssystemet bør innrettes slik at mødre ikke taper pensjonsopptjening hvis de jobber mindre eller er hjemme når barna er små
• Mødre som jobber deltid eller er hjemme mens barna er små, må finne seg i å få lavere pensjonsopptjening enn foreldre som jobber fulltid.

Figur 1 viser at det store flertallet av både kvinner og menn er enten helt eller delvis enige i den første påstanden. Oppslutningen er litt høyere blant kvinner enn blant menn, og særlig er det flere kvinner som er helt enige i påstanden. Hovedbildet er likevel en overveldende oppslutning til ideen om omsorgsopptjening i begge grupper. Bare henholdsvis 9 og 13 prosent er helt eller delvis uenige, og henholdsvis 12 og 17 prosent er verken enige eller uenige.

Også svarene på den andre påstanden kan tolkes som stor støtte til prinsippet om omsorgsopptjening, men ikke i samme grad som svarene på den den første. Henholdsvis 66 og 58 prosent av kvinner og menn er helt eller delvis uenige i at kvinner skal tape pensjonsopptjening ved å jobbe mindre når barna er små, og kvinner er oftere enn menn helt uenige i dette. På den annen side er det en ikke ubetydelig andel blant begge kjønn, omtrent en fjerdedel, som er enige i denne påstanden.

Basert på de to påstandene i Kantars undersøkelse finner vi altså stor oppslutning om prinsippet om omsorgsopptjening i pensjonssystemet, men oppslutningen avhenger litt av hvilken påstand man blir bedt om å ta stilling til. En del er enige i begge de to påstandene – altså både at kvinner ikke skal tape på å jobbe mindre når barna er små, og at mødre som jobber mindre når barna er små, må finne seg i å få lavere på pensjonsopptjening. Det ser altså ut til å være en del ambivalens og usikkerhet på dette området.

Selv om kvinner uttrykker sterkere støtte til omsorgsopptjening enn menn, er det klare forskjeller også mellom grupper av kvinner og grupper av menn. For eksempel har det betydning om man har barn eller ikke, og hvor mange barn man har. Dette illustreres i Figur 3. Her skilles det mellom andelen som uttrykker entydig støtte til ideen om pensjonsopptjening (enig i påstand 1/uenig i påstand 2), andelen som utrykker entydig motstand (uenig i påstand 1/enig i påstand 2) og andelen som er ambivalente eller usikre. Både blant kvinner og menn er det klar sammenheng mellom antallet barn og støtte til omsorgsopptjening. Mønsteret er særlig tydelig for menn, der 68 prosent av dem med minst tre barn er entydig positive, mot 42 prosent av dem uten barn. Oppslutningen er høyere blant kvinner enn menn i de fleste grupper, men blant dem med minst tre barn er kjønnsforskjellen ubetydelig.

Undersøkelsen tyder på at folk flest har ambivalente holdninger, både til hva som er god likestilling og hva som er fornuftige prinsipper for pensjonsopptjening. Kvinner og menn med mange barn slutter seg likevel oftere til prinsippet om at kvinner (og menn) ikke bør straffes for at de jobber lite eller ikke i det hele tatt mens de har små barn.

Mer inngående analyser av dette temaet, basert på data fra 2017, kan du lese i

Halrynjo, S., Kitterød, R. H. og Pedersen, A.W. (2019), «A woman’s cause? Popular attitudes towards credits for childcare in Norway», publisert i European Journal of Social security https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1388262719869065.