Kommer pensjonssystemet til å bestå?

Foto: Colourbox

Spørsmål om pensjon angår alle, men interesserer få – til tross for at valgene du tar i løpet av yrkeslivet kan få stor betydning for pensjonen din.

Kommer pensjonssystemet til å bestå? Av: Anne Skevik Grødem
27. juni 2019

Når man møter nye mennesker, blir det ofte snakk om hva man jobber med. Når jeg sier at jeg er forsker, er oppfølgingsspørsmålet: hva forsker du på?

I ganske mange år kunne jeg svare «familiepolitikk» eller «barnefattigdom», og det var ofte starten på interessante samtaler. I de siste året har stikkordet vært «pensjon», og nå har jeg helt andre samtaler – eller, nærmere bestemt, tre typer samtaler:

  • Unge folk er som regel ganske raske til å skifte tema.
  • De som nærmer seg midten av livet, ser på meg med ny interesse og spør «kan du fortelle meg hvordan pensjonen min blir?» Det kan jeg ikke – jeg forsker ikke på pensjon på den måten – og dermed daler interessen deres også.
  • Folk som allerede har gått av med pensjon, derimot, kvikner til og vil fortelle meg om hvordan NAV rotet med å beregne pensjonen deres og hvor urimelige indekseringsreglene er.

På mange måter er det behagelig å ha funnet et forskningstema folk flest ikke har så sterke meninger om. Samtidig er det litt rart at interessen er så begrenset. Dette er jo ikke et helt trivielt tema: nesten en million mennesker i Norge mottar alderspensjon, og utgiftene til denne ordningen er på mer enn 200 milliarder kroner i året. Så å si alle betaler inn til ordningen, og så å si alle regner med å leve av disse ytelsene i eldre år.

Det er ikke sånn at dette ikke betyr noe for folk. Likevel, min opplevelse ser ut til å være ganske typisk: i spørreundersøkelser er det et klart mindretall som sier at de er «svært interessert» i pensjon, og at dette er noe de sjelden eller aldri snakker med andre om. Selv blant par tidlig i 50-årene sier 47 prosent at de sjelden eller aldri snakker med partneren om hvordan de vil få det økonomisk som pensjonister.  

Den tid, den sorg, kanskje. Men mangelen på engasjement kan også henge sammen med den gamle innsikten at det er vanskelig å spå, særlig om framtida. Hvem vet egentlig hvordan pensjonssystemet vil se ut når vi selv skal gå av?

Vi har ganske nylig vært gjennom en omfattende pensjonsreform, som gjorde at mange av de gamle forestillingene om hvordan utfallet ville bli, ble snudd rundt på. Så hvorfor bruke mye energi på å sette seg inn i et system som kanskje er snudd på hodet mange ganger før vi selv skal ta det i bruk? Hvem vet hvordan Norge og verden ser ut om 20–30 år – vil det i det hele tatt være penger igjen?

I en undersøkelse i 2017 ble et representativt utvalg av befolkningen i alderen 30–53 år stilt dette spørsmålet: «Tror du hovedtrekkene i regelverket i folketrygdens pensjonssystem vil gjelde når du når pensjonsalder?» Andelen som svarte at dette er svært sannsynlig, var tre prosent! 26 prosent mente det var «ganske sannsynlig». 31 prosent av befolkningen mente at det var lite eller svært lite sannsynlig at de kom til å pensjonere seg i et system som i hovedtrekk er likt det vi har nå.

ASG 2

Rimeligvis var det ganske store aldersforskjeller i svarene på dette spørsmålet. Av de som var 34 år eller yngre, var det bare 20 prosent som mente det var svært eller ganske sannsynlig at hovedtrekkene i pensjonssystemet vil være som nå når de pensjonerer seg. Av de som var i alderen 50–53, sa 44 prosent det samme. Andelen blant de som var litt yngre, 46–49, var 35 prosent.

ASG 1

I alle aldersgrupper er det altså et flertall som er usikre på om hovedtrekkene i pensjonssystemet vil bestå når de selv når pensjonsalderen. Da er det kanskje ikke så rart at interessen for systemet akkurat nå er begrenset.

Ingen vet hvordan verden ser ut om 20 eller 30 år, og ingen kan gi garantier – for noe. Men pensjonsreformen som ble gjennomført fra 2011 er en av de største og mest kompliserte politiske reformene som er gjennomført i moderne tid.

Politikerne kommer ikke til å reformere systemet på nytt for moro skyld. Og om det skulle komme en ny pensjonsreform, vil den antakelig – som 2011-reformen – inneholde overgangsregler, som gjør at de eldste blir skjermet. Dette tilsier at de som er, la oss si, 40 år eller eldre nå, sannsynligvis skal forholde seg til et pensjonssystem som er svært likt det som ble innført i 2011.

De mange forholdsvis voksne menneskene som sier at de tror at «alt vil være annerledes» tar antakelig feil. Når det er sagt: jeg kan fortsatt ikke fortelle deg hva pensjonen din blir. Men hvis du setter deg inn i reglene som gjelder nå, har du et rimelig godt grunnlag for å finne ut av det selv.

Jeg har nettopp utgitt min første Pensjonslab-rapport. Den kan du fritt laste ned og lese fra ISFs nettsider: «Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet» (ISF-rapport 2019:13).

 

logoer


Ansvarlige for nettsiden: Anne Skevik Grødem (ISF) og Ståle Østhus (Fafo)