Deltidsarbeidende, lavt lønnet – og pensjonsvinner

Foto: iStock

«Kvinner må lære seg å spare», het det i en overskrift i Aftenposten 16. september. Budskapet i ytringen, som var signert to ledere i en av de store bankene, var at kvinner gjør det meste feil når det gjelder å forvalte penger. 

Deltidsarbeidende, lavt lønnet – og pensjonsvinner Av: Anne Skevik Grødem
20. september 2019

Lønnsgapet ligger an til å bli tettet i løpet av 33 år, hevder de to i debattinnlegget i Aftenposten, men det vil hjelpe lite når kvinner vet lite om økonomi og sparer i spareformer med lav avkastning – hvis de sparer i det hele tatt.

Kvinner løper dermed større risiko enn menn, både ved samlivsbrudd og alderdom. Ikke minst når det gjelder pensjon ser det dystert ut:

... det [er] fortsatt slik at kvinner tjener mindre enn menn, de jobber mer deltid og oftere i bransjer som har pensjonsordninger på minstenivå.

Noe må gjøres, og banklederne lover å ta sin del av ansvaret gjennom å drive mer aktiv markedsføring for spareproduktene sine (eller, med deres ord, «få så mange som mulig med oss på å komme i gang»). Velsigne dem for det, da.


Kjønnsforskjeller – ja, men...

Det er ingen tvil om at kvinner oftere enn menn jobber deltid. Kvinner tjener også mindre, selv om det såkalte «lønnsgapet» blir svært mye mindre når man har tar hensyn til forskjeller i arbeidstid og bransje.

Derimot er det faktisk ikke riktig at kvinner oftere jobber i bransjer som har pensjonsordninger på minstenivå.

Siden 2006 har alle arbeidsgivere i privat sektor i Norge vært pålagt, ved lov, å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Ansatte i offentlig sektor hadde slike ordninger fra før. Minimumskravet er at arbeidsgiveren skal spare 2 prosent av arbeidstakerens lønn til pensjon. Dette kommer i tillegg til det som spares gjennom folketrygden, og også i tillegg til AFP for dem som har det.

Arbeidsgiver kan godt spare mer: opptil 7 prosent, og enda mer for de høyeste inntektene (som kompensasjon for at de høyeste inntektene ikke gir opptjening i folketrygden).

Dermed har alle som jobber i privat sektor en tjenestepensjon, men det er stor variasjon i hvor stor denne er.

 

Gode offentlige pensjoner

Det er lett å tenke at en pakke som inneholder deltidsjobb og lavere lønn også vil inneholde en mager pensjonsordning, og at kvinner dermed oftere enn menn har pensjonsordninger på minstenivå. Likevel, i det norske arbeidslivet er det faktisk ikke slik. Årsaken til dette er at kvinner i så stor grad jobber i offentlig sektor i Norge, og de offentlige tjenestepensjonene er gode.

Tabellen under viser hvordan kvinner og menn fordeler seg på ulike tjenestepensjonsordninger i Norge.

Andel dekket av ulike tjenestepensjonsordninger

 

Alle

Menn

Kvinner

Offentlig tjenestepensjon

38

22

54

Privat, minimum

21

25

16

Privat, medium

8

10

6

Privat, maksimum

34

43

24

Kilde: Fafo-rapport 2018:17: Nok pensjon?, tabell 4.1.
«Privat, maksimum» inkluderer innskuddspensjoner med høye innskudd og ytelsespensjoner.

54 prosent av yrkesaktive kvinner i Norge er dekket av offentlig tjenestepensjon. Denne gir god sikring, faktisk er det beregnet at offentlig tjenestepensjon er bedre enn de beste ordningene i privat sektor for de som er født før ca. 1980. For de som er yngre, er den like god.*

De som får de dårligste pensjonene, er de som har minimumsordninger i privat sektor. Dette gjelder 16 prosent av kvinnene – og 25 prosent av mennene. Det er altså flere menn enn kvinner som jobber i bransjer med pensjonsordninger på minstenivå.


Hva betyr det?

Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke bør prøve å endre den arbeidsdelingen i samfunnet som gjør at kvinner så ofte jobber deltid, eller at vi ikke skal bekjempe ufrivillig deltidsarbeid eller bittesmå stillingsbrøker. Det betyr for så vidt heller ikke at kvinner ikke bør spare mer i aksjer. Men det viser at koblingene mellom lønnsinntekt og pensjon er ganske innfløkte.

Pakken som inneholder deltidsarbeid og lav lønn kan faktisk også inneholde en ganske sjenerøs pensjonsordning, sammenlignet med mange andre pakker som er i omløp på det private markedet.

*Kilde: Fafo-notat 2019:07: Etter pensjonsreformen – politiske veivalg, figur 2.1

 

logoer


Ansvarlige for nettsiden: Anne Skevik Grødem (ISF) og Ståle Østhus (Fafo)