Bred støtte til en levelig pensjon for alle – iallfall enn så lenge

Bred støtte til en levelig pensjon for alle – iallfall enn så lenge

Det norske pensjonssystemet har høy legitimitet. Befolkningen aksepterer i liten grad fattigdom og dårlige levekår blant pensjonister. Dersom ulikheten øker, kan likevel støtten til minstesikring svekkes, påpeker ISF-forsker Anne Skevik Grødem i en ny vitenskapelig artikkel.

Av: Alf Tore Bergsli – 04. desember 2019

Sosialpolitiske ordninger er på sikt avhengige av å ha demokratisk legitimitet. Når i tillegg alderspensjon er en av de mer kostbare ordningene for fellesskapet blir behovet for slik støtte enda viktigere.

Så hva tenker det norske folk om garantiene for alderspensjon vi alle får gjennom folketrygden?

I en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Søkelys på Arbeidslivet måler forsker Anne Skevik Grødem ved Institutt for samfunnsforskning holdningene blant nordmenn når det gjelder dette.

Her kommer det fram at det er stor oppslutning om prinsippet om en offentlig pensjonsordning som sikrer at ingen blir fattige på sine eldre dager.

Til påstanden «pensjonssystemet i folketrygden bør innrettes slik at ingen alderspensjonister blir fattige» sier 83 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i dette.


Flat eller mer til noen?

Når man legger opp til et valg mellom to ulike systemer – enten at man får høyere alderspensjon som følge av høyere inntekt eller en ordning der alle får det samme – blir likevel vannet mer uklart.

De fleste har nok ikke tenkt så grundig på dette, påpeker Skevik Grødem. Men flesteparten støtter likevel førstnevnte modell – som jo også er systemet vi har i dag.

  • 57 prosent er helt eller delvis enige i at «personer som har hatt høye lønnsinntekter gjennom livet, bør få mer pensjon fra folketrygden enn personer som har hatt lavere lønnsinntekter gjennom livet.
  • 29 prosent er helt eller delvis enige i at «alle bør få samme pensjon fra folketrygden uansett hvor mye de har jobbet og hvor mye de har tjent gjennom livet»

Hvordan man stiller seg til slike spørsmål har likevel klar sammenheng med utdanning, alder og inntekt.


Generasjonsskiller?

Aldersskillene er klare i holdninger.

  • Yngre (under 40 år) klart mindre opptatte av å hindre fattigdom blant pensjonister, særlig målt mot personer over 50 år.
  • De over 50 år støtter også i sterkere grad en ordning hvor alderspensjonen bestemmes av tidligere inntektsnivå.

Hvorvidt dette skyldes at de under 40 år er lunkne til tanken om at de må forsørge et økende antall pensjonister, eller om de vil endre meninger når de selv begynner å tenke på egen pensjonering– det gjenstår å se, kommenterer ISF-forskeren i artikkelen.


Inntekt spiller sterkest inn

De største skillene i meninger finner man likevel som følge av inntekt.
Særlig de med høyest inntekt (over 600 000 kroner) skiller seg ut. Disse er sjeldnere helt enige i at folketrygden bør innrettes slik at den hindrer fattigdom blant alderspensjonister.

De mener dessuten oftere at høye lønnsinntekter gjennom livet bør medføre høyere pensjon, og ønsker i markant mindre grad en ordning hvor alle får like mye fra folketrygden.

«Mønstrene for utdanning og inntekt er sterke indikasjoner på at oppfatninger om hva som er et godt pensjonssystem for de fleste, og uavhengig av alder, er sterkt korrelert med forventninger om hva som er et godt pensjonssystem for meg.» påpeker Skevik Grødem i artikkelen.


Ulikhet kan svekke minstestøtten

Også tidligere studier peker på at velgere i middelklassen i større grad slutter opp om velferdsordninger som kommer dem selv til gode, og er mindre opptatt av velferd for svake grupper, forklarer Skevik Grødem.

Hun advarer derfor om at en økende inntektsulikhet i Norge vil kunne bidra til å svekke støtten til grunnsikringen i pensjonssystemet – garantipensjonen. Man vil også kunne se en polarisering der «fattige» ønsker flat folketrygdpensjon mens «de rike» insisterer på at systemet bør opprettholde tilvant levestandard, legger hun til.

Kommende hendelser og seminarer

30. okt

Forskningskonferansen 2020

09:30 - 12:00
  Hele kalenderen

 

logoer


Ansvarlige for nettsiden: Anne Skevik Grødem (ISF) og Ståle Østhus (Fafo)