Hvem skal forklare oss pensjonskonto?

Hvem skal forklare oss pensjonskonto?

En ny lov gir oss bedre muligheter til å ta kontroll over vår egen pensjonssparing. Det at både arbeidsgivere og arbeidstakere forstår lite om pensjon kan imidlertid bli et hinder for at loven vil fungere etter hensikten.

Hvem skal forklare oss pensjonskonto? Av: Anne Skevik Grødem
25. februar 2020

Alle som har sett Luksusfellen på TV3, har lært at det er lurt å betale ned smålån og samle all gjeld i ett samlelån. Dette gir bedre oversikt og lavere gebyrer. Deltakerne på Luksusfellen har sjelden sparepenger, men sannsynligvis ville de fått samme råd om sparing: det er bedre å samle pengene på en samlekonto enn å ha femten små sparekontoer i ulike banker.

En ny lov gir nå arbeidstakere med innskuddspensjon mulighet til å gjøre det samme med pensjonen: I stedet for å ha en bråte små pensjonssparekontoer hos ulike leverandører, som alle skal ha betalt for å forvalte pengene dine, kan du heretter samle alt hos en leverandør. Dette vil få ned administrasjonskostnadene, og dessuten gi hver enkelt bedre oversikt.

Politikernes ambisjon er at de nye reglene skal gjelde fra 1. januar 2021.


Valgfrihet med kunnskapshull

Etter den nye loven skal all oppspart pensjon samles hos den arbeidsgiveren du jobber for nå, slik at alle pengene forvaltes samlet. Arbeidstakere kan reservere seg mot overflyttingen, eller de kan velge å samle pengene hos en annen leverandør, som de har mer tro på en den arbeidsgiveren bruker.

Regelendringen ble enstemmig vedtatt i Stortinget, og har også vært ønsket av partene i arbeidslivet. Stort sett alle er enige om at dette er en god ide. Men helt uten skjær i sjøen er det ikke: Arbeidsgiverne er pålagt et stort ansvar for å opplyse arbeidstakerne om de nye reglene.

Ifølge den nye paragraf 2-7 i Innskuddspensjonsloven skal arbeidsgiverne sørge for at arbeidstakerne «gis tilstrekkelig informasjon til at de kan foreta velfunderte investeringsvalg», og de skal informere om muligheten til å reservere seg og om virkningene av overføringene. Arbeidsgivere er rett og slett pålagt å ha ganske god kontroll både på den nye reglene og på virkningen av dem.

Samtidig vet vi at de fleste arbeidsgivere i Norge leder relativt små bedrifter, og at det kan være mange regler å sette seg inn i. Fafo spurte i 2018 ledere i et utvalg bedrifter i privat sektor om hvilken type tjenestepensjon bedriften deres hadde. 29 prosent svarte «vet ikke». I samme undersøkelse sa 24 prosent at ledelsen i deres bedrift hadde «dårlig» eller «ganske dårlig» kunnskap om pensjon.

Rundt en fjerdedel av daglige ledere i Norge har altså ganske liten selvtillit i pensjonsspørsmål på vegne av seg selv og sine kollegaer i ledelsen – og hvis de ikke engang vet hva slags pensjonsordning de har, kan de vanskelig gi meningsfull informasjon til ansatte om konsekvensene av nye regler.


5 av 6 blanke på pensjonskapitalbevis

Det står for øvrig ikke så mye bedre til blant folk flest: FinansNorge ville i 2016 finne ut hvor godt folk flest i Norge forstår de begrepene som brukes i pensjonsdebatten. Undersøkelsen viste at forvirringen er stor, og at et av de begrepene flest strevde med å forstå, var «pensjonskapitalbevis». Bare 16 prosent av de spurte svarte riktig på hva et pensjonskapitalbevis er.

Gitt at det nettopp er forvaltningen av pensjonskapitalbevisene den enkelte nå må forholde seg til, er dette litt urovekkende. Etter den nye innskuddspensjonsloven vil pensjonskapitalbevisene – pensjonssparingen – flytte med når en arbeidstaker skifter jobb. Dette vil skje uavhengig av om arbeidstaker eller arbeidsgiver forstår noe av det, og forhåpentligvis vil dette redusere forvaltningskostnader og gi den enkelte litt høyere pensjon i framtida.

Noe av hensikten med loven var likevel å sikre arbeidstakerne bedre oversikt og muligheten til å ta styring over sin egen pensjonssparing. Da må arbeidstakerne forstå hva som skjer, og arbeidsgiverne må settes i stand til å gi den informasjonen de er pålagt å gi. Forhåpentligvis er arbeid med informasjon et av de temaene som nå diskuteres mellom regjeringen, finansnæringen og partene i arbeidslivet.

 

Teksten er basert på et foredrag hold på NHOs Pensjons- og forsikringskonferanse, 12. november 2019.

Fafo-undersøkelsen det vises til er Østhus, S. (2019). Kunnskap om pensjon: Resultater fra tre surveyundersøkelser blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte i privat sektor. Fafo-rapport 2019:2.

Undersøkelsen til Finans Norge finnes på: https://www.finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2016/09/sa-lite-vet-vi-om-pensjon/

 

 

logoer


Ansvarlige for nettsiden: Anne Skevik Grødem (ISF) og Ståle Østhus (Fafo)