Høyere pensjon jo lavere levealder?

Høyere pensjon jo lavere levealder?

Skulle levealdersjusteringen i folketrygden vært rettferdig, måtte kvinner fått lavere pensjon enn menn og folk med høy utdanning mindre enn folk med lav utdanning. Men dette er en form for rettferdighet folk flest er lite opptatt av, viser nye tall fra en spørreundersøkelse.

Av: Anne Skevik Grødem og Ragni Hege Kitterød
25. august 2020

Regjeringen annonserte 12. juni i år at det er nedsatt et nytt pensjonsutvalg som skal evaluere pensjonsreformen fra 2011. I spørsmål og svar-runden etter statsrådens presentasjon ble politikerne utfordret av NTBs journalist med følgende spørsmål:

«Det er mange som peker på at levealdersjusteringen slår veldig urettferdig ut fordi det er så stor forskjell i levealder mellom folk med høy utdannelse og folk i typiske sliteryrker. Er dette noe dere ønsker at utvalget skal se på, er det riktig at det skal slå så sosialt urettferdig ut, og der det noe dere mener at man må gjøre noe med?»

NTB-journalisten lanserte med dette en problemstilling flere stemmer i pensjonsdebatten har vært opptatte av. Tidsskriftet Manifest har kalt forskjellen i forventet levealder mellom ulike utdannings- og yrkesgrupper «Dødens klasseskille», og i en artikkel fra 2018 argumenterer to norske statsvitere for at mangelen på hensyn til ulikhet i forventet levealder er et grunnleggende normativt problem i det norske pensjonssystemet.

Levealdersjusteringen foregår på den måten at når et fødselskull runder 61 år, beregnes et delingstall for dette fødselskullet. Delingstallet tar hensyn til forutgående dødelighet og forventet levealder for denne kohorten. Delingstallet fungerer deretter som nevneren i brøken der pensjonsbeholdningen den enkelte har «spart opp» gjennom livet, er telleren. Levealdersjusteringen bestemmer dermed hvor mye pensjon hver enkelt får utbetalt per år.

Problemet med delingstallet, slik kritikerne ser det, er at det beregnes for gjennomsnittspersoner. Gjennomsnittspersonen er kjønnsløs, bor ingen steder, og jobber med noe gjennomsnittlig. I den helt ugjennomsnittlige virkeligheten lever kvinner lenger enn menn, og tannleger lever lenger enn truckførere. Et «rettferdig» delingstall ville tatt høyde for slike forskjeller, og dermed redusert den årlige pensjonen for kvinner og tannleger. Dette ville gjenspeilet at disse skal fordele pensjonen sin over flere år enn menn og truckførere. At delingstallet er likt for alle kan dermed betraktes som en omfordeling til kvinner og personer med høy utdanning.

Når denne påståtte urettferdigheten påpekes, er det sjelden omfordelingen til fordel for kvinner som får oppmerksomhet. Dette kan ha sammenheng med at pensjonssystemet har flere andre trekk som mange mener er til ulempe for kvinner. Dette gjelder særlig den sterke sammenhengen mellom inntekt og pensjon, som «straffer» avbrekk fra arbeidslivet og deltidsarbeid. Hvis kvinner får noen implisitte fordeler av måten levealdersjusteringen gjøres på, kan det dermed oppfattes som en rimelig kompensasjon. Dette resonnementet kan imidlertid ikke utvides til grupper med høy utdanning, som ofte har både behagelige og godt betalte jobber. Så hva synes egentlig folk flest om dette?

I en spørreundersøkelse fra 2019, som ble gjennomført i regi av PensjonsLAB, ba vi et representativt utvalg av befolkningen ta stilling til følgende spørsmål:

Folketrygden er innrettet slik at det ikke får noen betydning for størrelsen på den årlige pensjonen at folk med høy utdanning i gjennomsnitt lever lenger enn folk med lav utdanning. Tenk deg to personer, en med høy og en med lav utdanning, som har jobbet like lenge og tjent like mye gjennom livet. Begge starter uttak av pensjon ved fylte 65 år. De får da like mye utbetalt per år. Siden folk med høy utdanning i gjennomsnitt lever noen år lenger enn folk med lav utdanning, vil personen med høy utdanning mest sannsynlig motta mer pensjon i løpet av livet enn personen med lav utdanning. To personer, A og B, diskuterer dette. Hvem er du mest enig med, A eller B?  

1.   A sier: Ettersom personen med lav utdanning mest sannsynlig vil leve kortere enn personen med høy utdanning, bør vedkommende få mer utbetalt per år. 

2.   B sier: De to personene bør få like mye utbetalt per år selv om den som har høy utdanning mest sannsynlig lever lenger enn den som har lav utdanning. 

3.   Vet ikke

Figurene nedenfor viser svarene på dette spørsmålet for kvinner og menn med ulik utdanning.

Rettferdig pensjon figur

I alle gruppene er det en overveldende oppslutning om prinsippet om at personer med høy utdanning må få like mye utbetalt per år som personer med lav utdanning. I hele utvalget sier 83 prosent at det må være slik. Andelen er lavere blant kvinner og (særlig) menn med lav utdanning, men også blant lavt utdannede menn sier 76 prosent at delingstallet bør være likt for alle. Bare ni prosent av dem sier det motsatte, mens 14 svarte «vet ikke».

Undersøkelsen tyder på at det å lage ulike delingstall for ulike grupper i befolkningen langtfra er noe folkekrav. Dette funnet støtter inntrykket fra en kvalitativ studie, der personer i fokusgrupper ble utfordret på prinsippet om nøytrale delingstall, uavhengig av kjønn og andre kjennetegn. «Man kan dø når som helst», sa deltakerne i fokusgruppene, som også syntes det virket «amerikansk og kaldt» å finregne på levealder for å sikre at ingen fikk noen kroner ekstra. Deltakerne påpekte også at levealderen varierer med mange andre ting, som livsstil (for eksempel om man røyker) og bosted (levealderen er kortere i Finnmark enn i Vestland fylke), slik at det ville bli uoverkommelig komplekst å prøve å beregne dette på andre måter enn gjennom et felles tall for alle. I tillegg vil mange skifte jobb i løpet av en karriere, og mange tar videreutdanning senere i livet. Det er ikke opplagt hvordan man skal trekke grensene om man prøver å beregne ulike delingstall etter utdanning eller yrke.

Dette funnet fra en opinionsundersøkelse innebærer neppe at befolkingen har så stor omsorg for personer med lang utdanning. Det er mer sannsynlig at folk flest ganske intuitivt ser en rekke problemer med å prøve å beregne hvor lenge hver enkelt skal leve. En generell justering for økende levealder i befolkningen er en ting, men forsøk på videre differensiering reiser helt andre problemstillinger. Pensjonen til røykfrie, høyt utdannede vestlands-kvinner ser dermed ut til å være trygg inntil videre.

Fokusgruppeintervjuene er omtalt her:

Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Pedersen, Axel West (2017). Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:10

Pressekonferansen om det nye pensjonsutvalget kan ses her:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressekonferanse-om-evaluering-av-pensjonsreforma/id2706175/

 

logoer


Ansvarlige for nettsiden: Anne Skevik Grødem (ISF) og Ståle Østhus (Fafo)