«Den enes død…»

«Den enes død…»

Høye dødstall i Sverige som følge av korona-pandemien vil gi høyere pensjoner i mange år fremover.

Av: Axel West Pedersen
09. desember 2020

Både Norge og Sverige har innført levealdersjustering av pensjonene. Hensikten er å unngå at kostnadene ved at folk lever stadig lenger blir veltet over på de yrkesaktive. Med levealdersjustering er det i stedet pensjonistene selv som må bære kostnadene når levealderen øker.  

I Norge anslår vi at den forventede levealderen fremover vil øke jevnt og trutt med i overkant av ett år for hvert tiår. Det betyr for eksempel at personer født i 1980 må belage seg på å jobbe til fylte 71 år og fem måneder for å kompensere for effekten av levealdersjusteringen, eller alternativt akseptere en reduksjon i den utbetalte pensjonen på 22 prosent hvis de går av ved fylte 67 år.  Vi er altså vant til å tenke at innføringen av levealdersjustering er dårlig nytt for fremtidens alderspensjonister.

Men hva nå hvis forventningene om en jevn vekst i forventet levealder ikke slår til? Hva hvis det kommer en epidemi som krever så mange liv at det for en periode senker den forventede levealderen? Vel, det er akkurat det som har skjedd i Sverige i år som følge av korona-pandemien.

Lavere forventet levealder i 2020

Vi har ennå ikke den endelige fasiten for 2020, men det svenske «Statistisk sentralbyrå» (SCB) har nylig offentliggjort prognoser for hva den forventede levealderen kommer til å bli i 2020. Disse viser et helt ekstraordinært fall i den forventede levealderen i 2020 sammenlignet med 2019 for både menn og kvinner.

Den mest realistiske prognosen, som legger til grunn en forhøyet dødelighet også i de siste månedene av 2020, viser et fall i den forventede gjenstående levealderen for en 65-åring på 0,53 år for kvinner og 0,7 år for menn. Det er ikke helt enestående å se mindre fall i den forventede levealder fra ett år til et annet, men størrelsen på dette fallet er såpass ekstraordinært at man må helt tilbake til 1944 for å finne noe lignende.

I de siste årene har økningen i den forventede levealderen ligget godt over 0,1 år per kalenderår både i Norge og Sverige. Fallet i forventet levealder i år 2020 står altså i sterk kontrast til dette.  Den høye dødeligheten blant de eldre i Sverige i år har dermed midlertidig reversert fem års vekst i den forventede levealderen og brakt den forventede gjenstående levealderen for en 65-åring ned på omtrent samme nivå som i 2015.

I Sverige blir levealdersjusteringen for et nytt fødselskull av pensjonister beregnet på basis av utviklingen i dødeligheten over de siste fem årene der vi i Norge bruker tall fra de foregående ti årene. Tidligere i år ble levealdersjusteringen i Sverige for kullet født i 1956 fastsatt på basis av dødelighetsstatistikken for perioden 2015-2019, mens levealdersjusteringen for kullet født i 1957 til neste år skal fastsettes på basis av dødelighetsstatistikken for perioden 2016-2020. 

Ved den nye beregningen for kullet født i 1957 skal tallene for forventet gjenstående levealder i 2015 altså byttes ut med tallene for 2020 – men på grunn av den høye dødeligheten i år er 2020-tallene så å si like 2015-tallene. Det betyr at levealdersjusteringen, som til våren skal offentliggjøres for dette kullet, blir den samme som for kullet født i 1956.

Høyere pensjoner livet ut

Det er første gang i historien til det nye svenske pensjonssystemet at levealdersjusteringen ikke har ført til reduksjon i pensjonene mellom to fødselskull. Som figuren viser er det normale at pensjonene reduseres med et sted mellom 0,4 og 0,8 prosent fra ett fødselskull til det neste.

Pensjon Sverige

For 1957-kullet blir det derimot ingen reduksjon. Medlemmer av kullet som er født i 1957 vil dermed motta høyere pensjoner livet ut sammenlignet med det de ville fått uten de høye svenske dødstallene som følge av koronaepidemien.  Selv om vi antar at koronaepidemien tar slutt allerede tidlig i år 2021, vil effekten etter alt å dømme også gi positive utslag for pensjonene til de neste fødselskullene i rekken.

Det er ganske visst grunn til å tro at den forventede levealderen i Sverige i de neste årene spretter opp igjen til et nivå godt over nivået i 2019, men likevel kommer levealdersjusteringen for nye fødselskull av pensjonister til å henge igjen på grunn av den spesielt høye dødeligheten i år 2020.  De paradoksale positive konsekvensene av pandemien for størrelsen på pensjonene vil dermed gjøre seg gjeldende i mange år fremover.  

 

logoer


Ansvarlige for nettsiden: Anne Skevik Grødem (ISF) og Ståle Østhus (Fafo)