Markering av avslutning betyr mer enn vi tror

Jeg hadde nylig en lang og god prat med en venninne, der vi blant annet kom inn på foreldrene våre og hva de har syslet med i ulike faser av livet. Venninnen min mistet moren sin for noen år siden, men snakker naturligvis fortsatt om forholdet til henne og hvordan livet til moren var.

Moren jobbet i den kommunale hjemmetjenesten gjennom mesteparten av livet, og hadde alltid satt pris på jobben. Hun følte at hun gjorde en god jobb, at hun gjorde brukernes hverdag litt bedre, og trivdes i miljøet med kollegaene.

«Savnet hun jobben da hun pensjonerte seg,» spurte jeg. «Jeg vet nesten ikke… det hun ofte snakket om, var at det ikke ble laget noen avslutningsmarkering for henne», svarte venninnen min.

Den store stillheten

Den litt overraskende opplysningen førte til en lang samtale om hvor viktig det er å få positive tilbakemeldinger og faktisk bli satt litt pris på innimellom.

For denne pensjonerte omsorgsarbeideren kunne det se ut som mangelen på en avskjedsmarkering kastet en skygge over hele yrkeslivet, når hun satt der som pensjonist og så tilbake.

For hvis ledelsen syntes at hun gjorde en god jobb, ville de vel funnet tid til en liten markering – en kake og en tale? Hvis kollegaene satte pris på henne, ville de vel laget et kort og spleiset på en liten gave?

«Det virker helt merkelig, men det var nesten som om hun ikke kom over det. Veldig ofte når vi snakket om jobben og det at hun pensjonerte seg, kom det opp på en eller annen måte,» sa venninnen min.

«Pensjoneringsritualer» betyr noe

Jeg syntes egentlig ikke det var så merkelig. Mer enn det, jeg kunne fortelle min venninne at det faktisk finnes forskning på dette. Veldig lite, riktignok, men jeg kom nylig over en artikkel som tar opp nettopp betydningen av «pensjoneringsritualer» og hvilken betydning disse har for tilfredsheten den enkelte føler som pensjonist.

I en nederlandsk studie ble et utvalg pensjonister spurt om de fikk en gave – fra kollegaene, fra ledelsen, eller fra begge – da de gikk av. De ble også bedt om å ta stilling til påstanden «det ble lagt stor innsats i å markere min avgang fra jobben».

Om lag en fjerdedel av de spurte var helt uenige i at det ble lagt stor innsats i å markere avgangen deres, og 11 prosent hadde ikke fått noen gave verken fra kollegaer eller ledelse.

Analysen viste at de som opplevde at det ble lagt stor innsats i avskjedsmarkeringen deres, var mer fornøyde med livet som pensjonister enn de som ikke hadde denne erfaringen. Det å ha fått gave fra kollegaene – enten bare fra kollegaer, eller fra både kollegaer og ledelse – hang også sammen med større tilfredshet i pensjonisttilværelsen. Gave fra ledelsen alene, derimot, hadde liten betydning.

Interessant nok viste analysene at det at noen la litt sjel i en avskjedsmarkering var særlig viktig for folk som følte at de var kompetente i jobben sin, mens de som ikke følte seg like kompetente så ut til å bli pinlig berørt av avskjedsmarkeringer det var lagt stor innsats i.

Robuste funn

Sammenhengene mellom avskjedsmarkeringer/gaver og tilfredshet i pensjonisttilværelsen ble kontrollert for en rekke andre faktorer, som hvor lenge man hadde vært i jobben, relasjon til kollegaene, og om man hadde pensjonert seg frivillig eller ikke.

Disse faktorene betydde lite – sammenhengen var der selv når man sammenlignet pensjonister som var like på disse områdene.

Forskerne bak studien mener dermed å ha vist at «pensjoneringsritualer» betyr noe i seg selv.

Ritualet som bekrefter

Kanskje er det ikke så rart: Mennesker i alle kulturer lager ritualer for å markere viktige overganger. Slike ritualer kan blant annet hjelpe oss med å håndtere de ulike følelsene knyttet til overgangen.

Overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist er en av de viktigste i moderne samfunn. For et menneske som har vært stolt over å gjøre en god jobb gjennom mange år, er det viktig at denne sentrale overgangen ikke møtes med den store stillheten fra ledere og kollegaer.

Da kommer tvilen: var jeg ikke så dyktig likevel? Satte de ikke pris på meg? Spiller det ingen rolle for dem at jeg ikke skal være her lenger?

Slike tanker preget faktisk de siste årene i livet til moren til venninnen min, og de nederlandske forskerne kan fortelle at hun ikke er den eneste.

Så la det være noe å tenke på inn i 2020: man skal aldri undervurdere betydningen av en kake, en varm tale eller to, og et gavekort til den lokale sportsforretningen eller brukskunstneren.

At arbeidsplassen og kollegaene tar seg bryet med å si «takk for innsatsen og lykke til» skaper faktisk litt mer lykke – ikke bare her og nå, men i flere år framover.

Les mer om den nederlandske studien: van den Bogaard, L. (2017), Leaving Quietly? A Quantitative Study of Retirement Rituals and How They Affect Life Satisfaction, Work, Aging and Retirement, Volume 3, Issue 1, 1 January 2017, Pages 55–65, https://doi.org/10.1093/workar/waw026